Flere aktører har av ulike årsaker etterspurt en utvidelse av gjeldstregistrene. I dag registreres kun usikret gjeld, men det hevdes fra flere hold at det i noen tilfeller kan føre til feilvurderinger av lånesøknader.

Vi ser på hva som er bakgrunnen for den bekymringen, og hva som er konsekvensen for privatpersoner dersom registrene utvides.

Kun usikret gjeld

Gjeldsregistrene ble opprettet som følge av at den såkalte gjeldsinformasjonsloven ble vedtatt i 2017. Slik gjeldsregistrene fungerer i dag blir bare usikret gjeld rapportert inn.

Det vil si at alle forbrukslån, til bruk på eksempel ferie blir registrert der. Det samme skjer med all gjeld som er knyttet til avbetaling for varer og tjenester, som kjøp av møbler eller hvitevarer med nedbetaling over et bestemt antall måneder, samt all kredittkortgjeld. Både rentebærende og ikke-rentebærende kredittkortgjeld registreres.

Det som ikke registreres i gjeldsregistrene er sikret gjeld. Sikret gjeld hos privatpersoner dreier seg først og fremst boliglån og billån. Slike lån er gitt mot sikkerhet i fast eiendom eller i bilen som kjøpes. Studielån registreres heller ikke, slik ordningen praktiseres i dag.

Bedre vurderinger

Nå har det kommet forslag om at også denne sikrede gjelden bør registreres i gjeldsregistre, blant annet fra Finans Norge. Gjeldsregisteret AS stiller seg også bak dette ønsket. Finans Norge opplyser at de ønsker velkommen et register hvor all gjeld registreres, både usikret og sikret, fordi det vil kunne gi en mest mulig korrekt framstilling av kundens privatøkonomi.

Når Finans Norge anbefaler at sikret gjeld tas med i registreringen forklarer de det med at det vil gi bankene en mer helhetlig oversikt over økonomien til hver enkelt låntaker. Da vil de kunne gi bedre råd til sine kunder.

Slik det er i dag plikter bankene å innhente informasjon om hver enkelt kunde før de eventuelt tilbyr et forbrukslån. Derfor er gjeldsregistrene til god hjelp for å hindre at en kunde ender opp med mer usikret gjeld enn det inntekten vil kunne bære.

Likevel vil det kunne forekomme feilvurderinger dersom en kunde har sikret gjeld som ikke kommer med i en totalvurdering av kundens betalingsevne.

Bedre oversikt

Finans Norge framholder også at et slikt helhetlig register vil gi bankene mer utfyllende grunnlag for å vurdere risikoen i egne porteføljer.

For privatpersoner vil en slik utvidelse av gjeldsregistrene gi en enda bedre sikring mot å ende opp med mer gjeld enn man klarer å betale. Privatpersoner kan logge seg inn på gjeldsregistrene og hente ut informasjon. Denne informasjonen gjør det enklere å skaffe seg oversikt over egen økonomi.

Dersom registrene utvides til å inkludere sikret gjeld vil en slik oversikt bli mer helhetlig, og dermed mer nyttig, også for privatpersoner.

Ønske fra Stortinget

Finanskomiteen på Stortinget har samlet gått inn for en utvidelse av gjeldsregistrene. De har bedt Barne- og familiedepartementet forsere fremdriften av dette arbeidet.

Finans Norge forteller at de ser det som naturlig med en slik utvidelse, når man ser hvilken positiv virkning etableringen av gjeldsregistrene har vist seg å ha. Da blir en utvidelse et naturlig neste skritt, mener de.

Evaluering i 2021

Barne- og familiedepartementet har varslet at de skal gjøre en evaluering av gjeldsinformasjonsloven i 2021. Både Stortinget og store deler av finansnæringen ønsker nå å skynde på arbeidet med en utvidelse.

De mener gjeldsregistrene har gode nok resultater å vise til allerede. Derfor ser de det ikke som nødvendig å vente til en slik evaluering er ferdigstilt.

Kilder:

Forbrukslån.no